1899-1929
The Young Unknown Norwegian Composer Genius.
(Click on the images to enlarge them,and click the blue titles to listen to music.)
(Updated 18 th January 2008.)
This Site Is Under Construction
Sorry all in Norwegian, This will be translated.
1899-1929
Born: Trondheim 29 th November 1899
Died: Oslo 24 th November 1929
At This site I will present music and information about this wonderful composer.
I have been working and restoring the music by Arvid Kleven continously since 2000.
****
Arvid Parly Kleven ble født i Trondheim 29 November 1899.
Faren døde før han ble født og moren emigrerte til Amerika da Arvid var 4-5 år.
Han vokste opp hos sine besteforeldre hvor han ble stimulert til musikalske aktiviteter.
Som 7 åring møtte han sitt idol i fløytisten Axel Andersen som var solofløytist i Nasjonal Teaterets Orkester.
Orkesteret var i 1906 på turne til Trondheim.
****
Etter å ha spilt egne komposisjoner som fløytist med guttekorpset i Trondheim,
mottok han et legat etter endt grunnutdannelse i Trondheim for videre musikk studier i Oslo.
****
Han studerte da fløyte hos ”sitt idol ” fløytisten Axel Andersen, og teori med Gustav Lange.
Etter kort tid fikk Arvid stilling i Nasjonal Teaterets Orkester hvor han sammen med Andersen
ble overflyttet til det nyetablerte Filharmonisk Selskaps Orkester i 1919.
Arvid Kleven var fløytist der frem til sin død i 1929. (A.Andersen var solofløytist.)
Det ble tidlig lagt merke til hans sjeldne evne til orkestrering og komposisjonsbegavelse.
Oslo Filharmoniske Orkester 1919.
Arvid Kleven sees her som 2.fløytist.
****
Arvid Kleven´s første opus "Dæmring" for klaver solo, ble aldri publisert
i hans samtid som mange andre av hans verker ble.
Verket viser en tydelig bråmoden komponist med mye energi og raske og hyppige
stemningsforandringer. Verket er nylig restaurert for fremførelse, og vil etter
urfremførelsen (7 Mai 2008 ved Norges Musikkhøgskole - Geir Henning Braathen- pianist)
bli tilgjenglig på
Mange av hans venner må sikkert ha undret seg da han må ha spilt dette verket.
Arvid Kleven "Dæmring" for Piano solo op.1 no.1
(1920)
(Version 18 th January 2008)
(midi/mp3)
(Revidert av R.Rønnes)
****
Han arrangerte et sted mellom 70-100 arrangementer for NRK Radio,
parallelt med sin musikertjeneste og komponering.
Han var dessuten aktiv i komiteer og hadde styreverv.
I denne tiden skrev han en del klavermusikk og ”Poeme” for Obo og Piano.
Arvid Kleven Poeme for Obo og Piano op.4
(1922)
Poeme.New Version 28 th July 2007
(midi/mp3)
(Revidert og ferdigkomponert av R.Rønnes)
Poeme ble urfremført av oboist Ingunn Lien ved Norge Musikkhøgskole våren 2007.
****
Han fikk studiepermisjon fra orkesteret, og dro til Paris i 1921-1922.
I denne tiden komponerte han sitt første orkesterverk Lotusland opus 5 som ble fremført ved ”De Unges Konsert” samme år.
Dette var Klevens debutverk som komponist. Han spilte selv klaverstemmen i dette verket, som fikk en meget bra mottakelse og kritikk.
Verket er skrevet i impressionistisk stil . Etter dette kontaktet flere komponistkolleger han for å få undervisning i instrumentasjon -
også noen av hans argeste motstandere. Så her var dobbel moralen høy.
Arvid Kleven "Lotusland" for orkester op.5
(1922)
Weblink til innspilling av Lotusland.
****
Kleven komponerte også 2 Aquareller for orkester som ble ble fremført av Filharmonien i 1922.
Dette verket trakk han senere tilbake for å revidere det.
Av dette materialet finnes kun ”Clair De Lune” igjen men uten solo stemmer og med en rekke skrivefeil.
Denne lille orkester perlen er nå komponert ferdig av undertegnede og vil ble fremført av Stavanger Symfoniorkester i 2005.
Arvid Kleven: "Clair De Lune" for orkester op.6
(1922)
( midi/mp file-new-11th July) )
Ufullendt orkesterverk fullført av R.Rønnes 2005.
****
Etter dette ble han betegnet som en av de store håpefulle unge på 20 tallet
sammen med Fartein Valen og Harald Sæverud.
Allerede året etter (1923) komponerte han ” Skogens Søvn” opus 9 for orkester
som er inspirert av et dikt av vennen Mathieu Berckendorff´s dikt ”Skogens Søvn”.
Kleven ble så betatt av dette ekspressionistiske diktet at han forlangte at det skulle inkorporeres i partituret..
Etter uroppførelsen med Filharmonien under sjefsdirigent Gustav Schnèevoigt
(som urfremførte alle Klevens verk utenom Lotusland) -
Arvid Kleven "Skogens Søvn" for orkester op.9
(1923)
Weblink til innspilling av Skogens Søvn.
var kritikken blitt mye mer blandet og kritisk enn ved Lotusland fremføringen.
Enten ble kritikerne skeptisk til den økende ekspressivitet i verket eller så forstod de ikke diktet.
Her fra en typisk kritikk fra samtiden, (noe som viser hva Kleven måtte igjennom!)
”Jeg kunne ikke finde den ringeste sammenheng med de smukke,
nensomme vers og disse over all måde heslige og jålete klange, som veltet ut av det uformellige tonesammensurium.
Jeg vilde helst holde mig for ørene til spetaklet var over , men som kritiker var jeg dessverre avskåret fra sådan redning.”
(Per Reidarson Arbeiderbladet- også kollega av Kleven i komponist foreningen!)
Tross mye motgang ble dette verket og Lotusland fremført en rekke ganger på 20 tallet.
Dessuten ble ”Skogens Søvn” spilt inn for NRK Radio i de aller første radioårene.
****
I 1925 skrev Kleven Fiolin Sonate opus 10.
Dette verket sammen med den ufullførte Piano trio op.12 (sluttført og urfremført av undertegnede i 2002)
ble Klevenes akkordikk tettere og 11 og 13 klanger sammen med ”Sturm und Drang” uttrykk kom tydeligere frem.
Parallellharmonikk og kromatikk ble også mer gjeldende sammen med mer bruk av polyfoni.
Fiolin Sonaten ble urfremført av Hugo Kolberg 9 februar 1926 og kritikken var stort sett negativ nok engang fra samlet presse.
Arvid Kleven Fiolin Sonate op.10
Weblink til innspilling av Violin Sonate op.10
Da Kleven og Valen var blant de aller første til å introdusere fritonal , atonal og ekspressionistisk musikk i Norge,
fikk de også en meget stygg medfart av pressen.
Hvor mye belastende dette var på den utad meget stillferdige Kleven kunne vært interessant å visst.
Bo Wallner skriver om Violin Sonaten:
” Klevens klanfrodiga och genomkromatiserade violin sonat är ett av den norska tjugotalsmusikens
iderikaste og interessantaste verk, ett bravurnummer i Griegs og Cesar Francks efterföljd”
****
Etter Vioiln Sonaten komponerer han
3 sanger for sopran og Piano op.11 og 3 sanger op.14.
Disse tilegner han sin kone disse har en romantisk drømmende karakter.
Arvid Kleven "Det Første Røde Træ" op.11
for Sopran og Kammerorkester.
(Tilrettelagt for fremførelse etter Klevens arrangement av R.Rønnes)
St. Svithun videregående skole, Stavanger orkester og korgruppe
under ledelese av Kari Olene Oma Rønnes og Jørn Snorre Andersen.
Her er en link med bilder fra fremførelsen.
****
Som tidligere nevnt var Piano Trio op.12 ufullført.
Dette verket ble aldri fullendt da halve verket er skrevet i ”Sturm und Drang” stil
og den siste delen i ekspessionistisk stil.
Dette verket viser til tydelighet at Kleven var i en rask stilistisk forandring.
Jeg har fullført verket og fremførte det i versjon for 2 fagotter og klaver i 2002
ved en konsert i Banff,Canada.
Arvid Kleven Ufullendt Trio op 12
(1925)
Versjon for 2 Fagotter og Piano av R.Rønnes.
R.Rønnes og M. Bettez fagotter og Peter Allen Piano.
Den orginale besetningen til dette verket er
Fiolin Cello og Klaver.
Her er en midi/mp3 opptak av orginalversjonen.
Arvid Kleven hadde så planer om et stort orkesterverk som kommer til å skape
noen av de mest drepende kritikker i norsk historie og i tillegg stor skandale ved premieren nemlig:
Arvid Kleven ”Symfonisk Fantasi ” op 13 (15)
(1926)
(Restaurert av R.Rønnes 2001-2003)
midi/mp3 opptak.
Dette verket ble fullført i Januar 1926.
Verket er skrevet i ekspressionistisk stil, med i den tiden krasse dissonanser.
Hyppig bruk av parallelle sekunder og dristig parallell akkordikk.
Fremførelsen av verket ble sett frem til av norsk presse som bla. skrev:
” Arvid Klevens nyeste verk ”Symfonisk Fantasi” som i dag opføres for første gang, er blit skrevet i vinter.
Den produktive unge komponist er nu naad et betragtelig skridt videre paa sin bane.
Man taler ikke læner om de opsigtsvækkende ”rike løfter som fremtiden nok skla indfri” osv.
Flertallet av hans dommere gjennemnagler ham med en tit ganske forfriskende samling av utsøkte adjektiver.
Det er fuldt iorden, og det lover ihvertfald godt for fremtiden!
Intet talent som har søgt at gaa sine egne veier, har nogensinde undgaat den skjæbnen.
Hvor langt Klevens uomtvistelige talent vil bringe ham, kan ingen si i dag.
Sikkert er det,at en efter norske forhold saa overdaadig produktivitet
som hans nu ikke vilde ha vondt av en hvilepause,
hvorunder komponisten i større forhold end vore kunde naa en videre klarhet i sig selv.”
Verket ble etter Klevens egne ord fremført brilliant av orkester og dirigent.
Men det var alt!!
Pressen dom var knusende:
” Aldri er vel en nyhet – og det tilmed av en norsk komponist .
blitt motta med en så isnende kulde i filharmonien”
(Tidens Tegn 16/2-26)
Noen anmeldere roste den gode instrumentasjonen og den fargerike bruken av orkesteret –
men det var det hele. Bare les hva en av hans kolleger (!!) –
Trygve Torjussen skrev i Oslo Aftenavis den 16/2-26:
” Det var et merkelig ”skabilken” professor Scnéevoigt hadde hentet frem fra sit musikalske akvarium denne gang.
Professoren pleier ellers ikke at interessere sig saa særligt meget for norske ”dyr”.
Men denne gang hadde han visst kommet over noget som han syntes var værdt at fremvise.
Hva var det nu for et underlig dyr, professoren holdt op for os i Aulaen igaar?
Det hørt til arten Arvid Kleven, saa meget kunde man forstaa.
Men det ga nærmest indtryk av at være et misfoster endog av denne i det senere sterkt degenererte bløddyrart.
Et bemærkelsesværdig træk ved demonstrationsdyret i gaar var, at det totalt manglet hode og fremkomstredskaper.
Det var ufyselig stygt at se til og naar professoren klemte paa det,
ga det en lyd som gjorde vondt i trommehinderne og fik haarene til at reise sig på ens hode.
I sandhet en merkelig fremtoning: Nu er vi spent paa,
hva professoren har at vise frem næste gang, naar han griper ned i sit norske ”akvarium”.
Slike kritikker må ha virket sterkt på komponisten som presenterte ”det nye Europa” frem for ”fossilene” i Oslo.
Her et utkast fra ett brev han skrev til en god venn i Bergen:
”Tak for forespørgselen angaaende opførelsen sidste mandag. Orkesteret spilte under professor Schnéevoigt brilliant.
Men – mange med, og mange mod. ------ De ”kritikerne” som ennu ikke er kommet længre enn Bizets ”Carmen”, Wagners første værker,
som selv skriver salongmusikk, og som dertil i sin ”kritikk” er personlig, hatsk, de regner jeg jo i det hele tat ikke med.
Men vi unge norske musikere av i dag, vi som vil noget, og som har tro paa den kommende norske musik ,
vi skal nok vite aa forvalte den arv vi haar faat. – Vi vil alltid bære vor fane høit.”
At Arvid Kleven hadde så sterk tro på hva han holdt på med etter dette, er jo helt utrolig.
Han hadde allerede begynt på nok et stort orkester verk før Symfonisk Fantasi. Nemlig:
Arvid Kleven ”Sinfonia Libera In Due Parte” op 16
(1927)
(Restaurert av R.Rønnes 2003-2005)
midi/mp3 opptak.
Dette verket ble fullført i Januar 1927.
I 1926-27 tok Kleven nok en gang permisjon fra orkesteret :
Denne gang ville han til Berlin for å studere de nye musikalske retningene som Eisler og Hindemith representerte.
Interessen for den Tyske atonale musikken var stor, og verkets første del ble fullført etter Tyskland oppholdet.
Det var jo bare å vente på den samme ”henrettelsen” fra kritikerne fremdeles.
Verkets første del ble fremført av Schnéevoigt og Filharmonien ved ” Den norske konsert uke” 28 April 1927.
Bortsett fra en vikar i Morgenposten så var samtlige kritikere negative til verket.
Kleven ville vente med andre del av Sinfonia Libera til etter denne fremførelsen av 1ste del var gjort.
At kritikerne slaktet denne storslåtte musikken totalt, var nok et skudd i siden til en allerede angrepet komponist.
Han begynte rask etter fremførelsen på en revisjon av 1ste del av verket samtidig som 2dre del var under utarbeidelse.
Det var i denne tiden at Kleven plutselig ble rammet av giktfeber og innlagt på ”Rødekors´klinikk” hvor han ble liggende i en ukes tid.
I denne tiden klaget han til en venn at de hadde bandasjert hendene hans, slik at han ikke fikk komponere et par vakre tanker han hadde fått.
Disse ville han bruke til enda en ny symfoni som han hadde arbeidet på. Dagen etter døde han, 5 dager før han fylte 30 år, den 24 November 1929.
Partituret til Sinfonia Libera har siden Klevens bortgang vært forsvunnet.
Kun stemme materialet med en rekke skrivefeil til første del av verket har overlevd tiden.
Hadde undertegnede visst hvor mye arbeid det hadde vært å få dette verket til ” å skinne” igjen, hadde jeg aldri påtatt meg oppgaven.
Det var kanskje en grunn til at ingen vill ta på seg oppgaven med Sinfonia Libera, som mange har skrevet om, men ingen har hørt.
Da jeg var kommet halveis i arbeidet med dette verket, og hørte resultatet som playback på en datamaskin,
forstod jeg at 4 års arbeid ikke hadde vært forgjeves.
Sinfonia Libera in Due Parte som kun består av en del er skrevet av et ungt geni mange år før noen forstod han.
***********
Arvid Kleven
Verkliste
Opus 1
”Dæmring” for Piano.
(Versjon 2-1920) Versjon 1 (9/2-20-ikke hel)
****
Opus 2
Vandliljer i et tjern” (Nr1)
(Ukjent besetning) 17/3-20
****
Opus 3
Poema for Cello og Piano.
(Ukjent)
Identisk med Poeme for Obo og Piano? (RR Publications)
****
Opus 4
”To historiske bilder" for Piano.
Nr1 – Nidarosdomen
Nr2 – ”Kobberstikk”
****
Opus 5
Lotusland for Orkester.
(6/2-1922)
****
Opus 6
”To Aquareller” for Orkester.
1) Clair de lune (Verlaine) – RR Publication
2) Regnbueøen (Wildenvey) - forsvunnet
****
Opus 6?
Andante Tranquillo
Besetning?
****
Opus 7
Valse Mignonne.
For Salong Orkester (en av 3)
****
Opus 8
Canzonetta for Violin og Piano.
eller orkester
****
Opus 9
"Skogens søvn" for Orkester.
Etter dikt av Mathieu Berckendorff.
(13/7-1923)
****
Opus 10
Sonate 1 for Violin og Piano.
(Mai 1924)
****
Opus 11
3 Sange for Sopran og Piano.
1. ”Ved du?” (Nils Collett Vogt)
2. ”En indskrift” (Gunnar Reiss-Andersen)
3.”Det første røde træ"(Gunnar Reiss-Andersen)
****
Opus 11
3 Sange for Sopran og Orkester.
1.”Ved du?”(Nils Collett Vogt)
Restaurert av Robert Rønnes . (RR Publications)
2. ”En indskrift” (Gunnar Reiss-Andersen)
3.”Det første røde træ”(Gunnar Reiss-Andersen)
Restaurert av Robert Rønnes . (RR Publications)
****
Opus 12
Piano Trio. Violin. Cello og Piano.
1 sats (ufullendt)
Fullført av Robert Rønnes. (RR Publications)
****
Opus 12
Piano Trio. 2 Fagotter og Piano.
1 sats (ufullendt)
Fullført av Robert Rønnes. (RR Publications)
****
Opus 13
Symfonisk Fantasi for Orkester.
(Januar 1926)
Restaurert av Robert Rønnes .
(RR Publications)
****
Opus 14
3 Sange for Sopran og Piano.
1.”Tornerose” (Nils Collett Vogt)
2. ”Skygger” (Gunnar Reiss-Andersen)
3. ”Trætte øine” (Vilhelm Krag)
****
Opus 15
Samme som opus 13
****
Opus 16
Sinfonia Libera in due parte for Orkester.
(kun 1sats av2)
Restaurert av Robert Rønnes.
(RR Publications)
****
Uten Opus Nr.
"Vikingtog" mars for Piano.
(Trondheim Sept. 1917)
”Vikingtog”
versjon for lite kammerorkester
(25/9-1917)
****
Elegi ?
****
”Apassionato!” for Piano.
(Englien les Bains 18/12-1921)
****
”Les Preludes” 2 Preludes for Piano.
(Oslo 1928)
****
THIS SITE IS UNDER CONSTRUCTION.
